Atlanterhavsveien 2010

Reisebrev dag 1

Årets tur startet litt mindre grytidlig en i fjor, og alle møtte opp til avreise på flyplassen. Vi fikk i år også servert «mat» på flyet. Det var porøs sponplate med svett gris imellom og akkurat nok juice til å få fuktet hele tungen. Vel framme i Kristiansund ble vi stående å vente på følgebilen som skulle være framme dagen i forveien. De som hadde kjørt i forvegen på moped ventet et lite stykke fram i løypa. Gard mente at de som hadde kjørt fly var pinglete, men dette ble raskt parkert med at det var pinglete å ikke å tørre å kjøre fly. De fleste kom greit fram til første avtalte møtepunkt på Atlanterhavsvegen unntatt Runar og følge som muligens hadde fått kartet til Bogstadbrødrene som bruker å kjøre feil. Averøya rundt ble resultatet. Vel framme ved lunsjplassen fikk de innhentet oss og kastet i seg lunsj før det bar videre mot Midsund. På turen dit fikk vi turens første moped på følgebilen. Den stolte eier har ledende oppgaver i tigerstadens tempoklubb, og det ble noe hummring. Rektor hadde også ved ankomst til campingen en noe sviktende moped og bestilte service. Regningen kan sees på bildet. Nå er middagen snart klar og selv om Pippen ikke er kjøkkensjef i år blir det god mat allikevel.

Reisebrev dag 2

Før vi starter på dagens etappe må vi ha med noen småting fra kvelden før. Det ble utpå kvelden fyrt opp et gedigent sankthans bål. Der hadde det vært plass til alle mopeder og følgebil med henger samtidig. En lokal helt møtte også opp og ville måle krefter med gamle fete mopedister. Anders tok oppgaven på strak arm og stilte opp med sin Panter bastard med neonlyset under tanket påslått. En ZR med 11hk og en selvkomponert stod på startstreken. Bøpeskruen gikk glatt av med seieren og den lokale helt var raskt hjemmom og hentet forsterkninger. Tilbake med en crosser måtte vi bite i gresset, men vi kjører jo tross alt mopeder så det var greit. Han ble så ropt hjem av en bekymret far. Nok om det. Det ble en litt regnbløt morgen og egg og bacon sto klart da de fleste kom for å spise frokost. Gard var dagens frivillige følgebilsjåfør. Han hadde fått sang i veivhuset og ville spare mopeden. Vi la ut på tur med regnfrakk på og de fleste syntes det gikk bra og var fint mopedføre denne dagen unntatt Erlend. Han hadde jo kjøpt ny moped for anledningen for ikke å alltid være sist. Han hadde kjørt følgebil dagen i forvegen og hadde ikke fått prøvd mopeden på tur enda. Ved Dryna fergeleie ble det delt ut en del gode råd til utbedring før en mekanikker måtte til. Bjørnar fjernet en plombe i eksospotta som var nøye plantet før avreise og det viste seg at alle unntatt eier visste om denne. Det ble også tid til endel fisking, men kokken bare ristet på hode da fisken ble dratt opp, så da ble den kastet tilbake der den kom fra. Gard fikk en enkel oppgave som følgebilsjåfør og ingen kom på hengeren, men noe ting skjer jo alltid. Arnfinn fikk testet moped uten lyddemper en liten etappe, men Gard i følgebilen hadde sett at det sprutet deler av en moped og fikk plukket opp. Denne ble festet med låsemutter på neste stopp. Bjørnar hadde masse teip på motoren ved ankomst men ville ikke kommentere dette. Anders hadde mistet noen gir på vegen og måtte til med litt arbeid i girboksen før han fant noen shims som på mystisk vis ikke satt de de skulle. Motorbytte på Gard's syngende moped ble også foretatt. Etter dette ble det inntatt et solid måltid med spekemat før vi var over på fast avslutningsprosedyre for endt dagsetappe.

Reisebrev dag 3

Dagen ble nøye planlagt kvelden i forvegen med puljekjøring, rask og effektiv frokost uten egg og bacon og tidlig avreise. Dagen kom med en solid frokost. Egg og bacon ble servert av gammel vane, men dette spolerte ikke tidlig avreise. I lett duskregn satte vi avgårde i puljer mot Tresfjord som var første oppsamlingsplass. Vi skulle jo kjøre på en veg med grønt nummer og mye trafikk, så vi måtte jo ha orden i rekkene. I første motbakke kom følgebilen atter til nytte og rektor'n som kjørte måtte trå til. Corvetten til formann i tigerstadens tempoklubb bråstoppet og motoren ville ikke lenger gå rundt. Ellers gikk dagens første etappe uten nevneverdige problemer. Etter oppsamling dro vi videre til Åndalsnes hvor vi skulle spise lunch. Her ble det servert kjøttkake i brød, eller hamburger som mange kaller det. Vi fortsatte mot ett av turens mange høydepunkter som var Trollstigen. Været lettet opp og vi var heldige og fikk hele oppstigningen uten regn. Alle mopedene kom hele opp, og de som hadde satt penger på at Runar og Tom skulle havarere her ble skuffet. Nedturen ble kald og våt. Regnet tro til for fullt og svei i ansiktet. Rektor'n i følgebilen fikk også flere oppgaver på vei til fergeleie i Valldal. Arnfinn og Lasse måtte på henger og følgebilen ble stapp full. I siste krysset før fergeleie var det en gruppe med Bjørnar i spissen som svingte til feil Høyre og plutselig hadde kurs mot Tafjord. Følget ante imidlertid raskt at det var noe som ikke stemte og stoppet i en barnehage og spurte om dette var vegen til Geiranger. Damen ristet på hodet og lo, og Bjørnar glapp ut f-ordet raskt etterfulgt av unnskyld før kursen ble justert 180 grader. Vi kom oss over fergeleie i god spredning og innfarten til Geiranger ble gjort unna så fort hver enkelt moped gikk. Vel fremme ble middag laget mens hengermopedene ble tatt nærmere i øyesyn. Formannsmopeden hadde ikke fått varige men. Etter fjerning av pappskive mellom vifte og svinghjul som hadde kilt fast svinghjul var alt i orden. Lasse hadde trøbbel i gnisthuset og Arnfinn noen mindre uregelmessigheter som lot seg ordne. Middag ble etterhvert servert på langbord og vi som trodde at vi ikke lenger kunne bli overasket over flotte måltider under enkle kår ble nok en gang overrasket. Det ble servert kalvemørbrad med fløtegratinerte poteter og et rikt utvalg av råstekte grønnsaker. Kokken fikk en overhaling av mopeden fra Harethon som takk for maten og denne er nå klar for morgendagens etappe.

Reisebrev dag 4

Anders er på følgebilen! Eller likbilen som den etterhvert er blitt kaldt. Etter dagen i forvegen hvor de fleste gir hadde sagt takk for deg var det ikke annet å gjøre en å bli en av gutta som har vært på hengeren. Tom startet mopeden og det var det eneste han fikk gjort før avreise. Her ble det også en etappe på hengeren. Atle kunne innkassere gevinst på på bookmaker Svendsens tippelapp. For alle andre med moped i orden bar det opp krokete veger fra Geiranger og inn i tåkeheimen. Det var tett tåke, lite grader og nok regn. Over toppen og på veg nedover mot Lom slapp etter hvert skyene tak i hjelmen og regnet ble stadig lettere. Harald fikk trøbbel i gnisthuset og måtte kjøre låneped. Vi hadde en oppsamling i Lom og satte kursen mot Randsverk hor lunsj var planlagt. Her var det mye skruing, og Tom som måtte starte dagen med moped på henger fikk ordnet et løst drev i motoren. Edgar som også hadde fått stopp kunne konstatere at stemplet hadde fått hull og vi hadde nok et lik på hengeren. Turen videre over Valdresflya ble tung med mye seige bakker og motvind. Vel over toppen fikk vi fart og kom oss ned til campingen på Leira. Her ble det dekket bord i strandkanten og nok en fortreffelig middag ble servert. Det ble en merkelig stille aften etter Bøpestandard å regne og de fleste var tidlig i seng.

Reisebrev dag 5

Lenge før de fleste hadde stått opp startet Terje, Erlen og Geir på siste etappe. Vi andre dro etterhvert som vi ble klare. Lauten hadde plugg og hette problemer fra start, og måtte etterhvert opp på henger. Fredriksen startet med punktering i første motbakke og måtte vente på følgebil før han kom videre. Etter transport til Dokka og to slanger seinere, var han tilbake på veien. Arnfinn fant også veien opp på hengeren etter en punktering like før Gjøvik. Oppsummering Ved tømming av likbilen ved ankomst til Haga ble: Anders gikk tom for gir, Gard og Atle hadde mye lyder i motor, Edgar med hull i stempel, Lauten med pluggproblemer og Arnfinn med punktering. Til alles overraskelse manglet Runar på følgebilen og kunne kassere inn resten av potten på veddemålet. Det har nok en gang vært en knalltur og vi gleder oss allerede til neste år.