Stavanger 2012

SOMMERTUR 2012

”Sørlandet.” 27/6– 1/7– 2012

Bilder fra turen


Tirsdag 26/6  – kjøring av følgebil fra Haga til Stavanger

.



Etter at følgebilen ble fylt opp med bagasje, mat, verktøy, reservemopeder og reservedeler mandag kveld, sto mannskapet foran en formidabel oppgave, nemlig å få kjørt skrammelet fra Haga til Stavanger. Ingen kort etappe akkurat, selv om de frivillige skulle bytte på plassen i førersetet….Arne var førstemann bak rattet – og der ble han værendes fra Haga til Stavanger!!

Bjørnar og Anders bevilget seg nemlig en lunsjpils i halv 2 tida, og da kan man jo tenke seg hvordan det gikk; ingen av dem kunne begrense promillen såpass at de kunne avlaste Arne!

Lunsjpilsen varte helt til ”kveldsvæl”,og Arne ble selvskreven sjåfør – ”all the way”.

Godt at det fortsatt er noen stødige karer som Arne, som er til å stole på!

”Pippen” ble plukket opp i Horten, med Sylvpeden på hengeren dro de innom Larvik for å spise middag, og kjøpe nye kjørehansker. Anders endte opp med elghansker med gevir – at det egentlig var grillvotter brydde ikke Myras store sønn seg om – måtte bare ha dem!

Det ble noen pissepauser underveis og Pippen og Bjørnar lånte bakerste tilje i en fortøyd robåt til en liten hvil og fotografering.

I Kristiansand flyttet alle mann seg til bagasjerommet baki, for å ha vinkveld. Overflyttingen fra førerhytta foregikk med bilen i fart, gikk visst sakte i bytrafikken så det var visst ikke farlig…, fornuftig dømmekraft er noe som disse gutta har overflod av…

Etter 20 mil bak i en mørk varebil blir stedsansen begrenset…plutselig var de framme!

I Stavanger ble det campingplass hytte – midt i sentrum, billigere enn hotellrom!

Verten var naturlig nok redd for at gutta skulle lage mye støy, men bestilte motvillig drosje for dem for en snartur på pub (han tenkte sikkert at da er ”det stilt den stønna..!) Gamlisene dro opp aldersnittet på puben, men det var det ingen som brydde seg om – i hvert fall ikke våre gutter!

Alle fikk ei grei natts søvn, og på morraskvisten onsdag, mens resten av følget var på vei i fly fra Gardermoen, dro de ut til Bringterminalen for å losse mopeder fra conteineren.

De møtte på en vrien formann som hadde bokhylla full av HMS permer og mente at de ikke fikk være der, uten vernesko og gul vest! To ferievikarer ble kommandert til å løsne på lasta og få ut mopedene, men de var ikke vonde å be da Arne, Anders, Bjørnar og Knut Rune (Pippen), tilbød seg å gjøre jobben. Terminalens sommervikarer hadde antakelig brukt mesteparten av formiddagen med å løsne stramme stropper, blåknuter og fothvilere, kiker og gir som hadde hekta seg i hverandre. Våre karer har god trening i sånt, så snart sto mopedene på asfalten klare til å bli omfavnet av sine eiere som kom i drosjer fra Sola flyplass.

Ingen skader av betydning på noen av mopedene og gjensynsgleden var stor da karene hadde fått dirigert drosjene til riktig terminal, og overbevist litt småmugne sjåfører om at ”jo, dette er riktig vei” – vi stiller oss tvilsomme til kjentmannsprøvene i drosjenæringa i Stavanger når en østlending må dirigere. Godt å vite at gutta kan lese skilt i hvert fall!!


________________________________________________________________________


1. Dag – Onsdag 27/6: Haga - Sola - Lysebotn




Reisebrev dag 1

Tidlig avgang fra Gardermoen, og landing 3 min før tida på Sola førte til alle tiders start på årets mopedtur. Sol hele dagen og voldsomme naturintrykk fra Prekestol til Kjerag, 300 kroner per person for en liten båttur har vi alltids råd til, feriepengene skal brukes!

Fortroppen hadde løsnet alle mopeder fra fangenskap på Bringterminalen, så det var bare å forsyne seg.De fleste taxisjåførene visste hvor vi skulle, men en yrkesstolt sjåfør av utenlandsk opprinnelse, mente at vi burde holde kjeften på oss, for da vi kom fram til rett adresse havnet vi på en kirkegård.

Vegar og Bogstad fikk trøbbel underveis på dagens snevre etappe, følgebilen samlet dem opp, og alt ble fikset før vi ble fulle på ferja til Lysebotn. På fergeleiet dukket det opp en gravende journalist, som lurte på hva vi gjorde hans egen bygd. Sant å si visste vi ikke annen råd enn å la han spørre oss ut, for å lage en reportasje til Stavanger Aftenblad.Fire utvalgte ble nøye plukket ut etter vekt og alder....,og mopedens beskaffenhet.

At noen våger på seg på hopping fra bergknausene fikk vi bevist da det plutselig landet en sylytnn paraplybefengt, anorektisk liten basehopper rett ved halvlitern.Trur du vi skvatt..!?

________________________________________________________________________

 

2. dag – Torsdag 28/6: Lysebotn - Grimstad.




2. etappe fra Lysebotn til Grimstad over Suleskar med lunsj i Evje i Setesdalen

Vi våknet til sol og pent vær i Lysebotn og rare lyder fra toalettene – noen hadde litt vansker med fordøyelsen av forrige kvelds reinsdyrfilet! Etter et par skiver med egg og lunken bacon (med i prisen), startet oppstigningen fra Lysebotn. Oppstigningen gikk fint gjennom 27 hårnålsvinger og en lang mørk tunell og opp til utsiktspunktet. Der ble det stopp for å nyte utsikten over dalen og fjorden – kilte litt under beina!

Videre over Suleskar gikk mopedene i jevn fart, bortsett fra rektor’n sin Tempo som ikke hadde særlig lyst til å dra – måtte ned i 1.gir mange ganger og til slutt havnet den på hengeren, til evig hvile resten av turen faktisk!

Vegar hadde fin fart nedover de smale og svingete veiene i Sirdalen – før han visste ordet av det hadde sentrifugalkreftene sendt både mann og moped rett i renna. Bråstopp ble det, og totalhavari – både for sjåfør og sykkel. Framgaffelen knakk, og felgen ble en stor S, ellers var den like fin! Sjåføren var heldigvis også nesten like fin, litt vondt i armen som akkurat hadde mistet gipsen etter forrige armbrudd – ikke noe brudd denne gangen heldigvis!

Turen gikk videre til Evje i fin fart. Der ble det kyllingklubber til lunsj, men noen yngre lokale helter underholdt oss gamlekara med bakhjulskjøring og skremming med at politiet var i hæla på oss. Vi var ikke bekymret; litt vektkompensering av motorer er det vel ingen som bryr seg om??

Verre var det at gassrøret til grillen ble attglømt – uten at noen tok ansvar for å ha glemt det. Bytte av følgebilsjåfør kan være noe av forklaringen, da blir det skylddeling mellom Haral og Øivind i så fall! Den offisielle forklaringen var at det ”må ha skvøtti ta hengeren i ei dump…”, men antakelig lå det igjen på bakken da ved siden av hengeren da vi dro…

Vel framme i Grimstad med såre mopedræver installert vi oss i fine hytter på Bie Apartments. Her var det kunst på veggene, designlamper, hvite laken og TV stue! Skikkelig luksus!

25 Bjørnarmil (=27 ekte mil), på et mopedsete er ikke komfortablet. Men som Tom har sagt før; ”Hvis vi drar på tur for å sitte godt, så hadde vi vel tatt bilen!?”

Det var nå vi fant ut at gassrøret var borte. Hvordan skulle vi nå få lagd middag? Etter litt akkedering og ringing hit og dit, ble det konstatert at røret faktisk var borte, selv etter at noen kontakter hadde tatt seg bryet med å leite litt for oss i Evje. Vegar var som vanlig snarrådig, og snart hadde han satt i gang seg selv og noen hjelpere med å lage kyllinggryte istedenfor å grille fileter – kokt på medbrakt gassbluss ute på gårdsplassen. Risen og salaten ble tilberedt inne på kjøkkenet. Appetitten var som vanlig upåklagelig, og gryta ble tom på et blunk!

Litt småskruing måtte til i løpet av kvelden; Harald Bogstad måtte en snartur i gnisthuset med loddebolten igjen, godt assistert av Terje Bjørnstads kyndige håndlag. Det ble inn med gammel tenning, og etter 3 timers skruing malte mopeden som en gammel hannkatt igjen!

Bjørnar benyttet seg av at han har slekt overalt, og avtalte med onkelen sin Hans Birger at vi skulle komme innom han i morgen (fredag) for å lage nytt rør. Det var bare en kort avstikker fra fredagens etappe til Kragerø. Det ble tidlig kvelden for de fleste, snorkelydene runget mellom hyttene, men noen så EM fotball (Tyskland-Italia 0-2).

Rune med følge tok ansvar for å sjekke torsdagslivet i Grimstad mens han oppdaterte Facebookprofilen sin. Som antatt var utelivet temmelig dødt en torsdagskveld i Grimstad.


________________________________________________________________________

3. dag – Fredag 29/6: Grimstad - Kragerø

.





Yr hadde varslet mye regn og flom – og ganske riktig, det bøttet ned! En kjapp tur på butikken etter brød, så ble frokosten lagd på hyttene. Manglende kokemulighet utendørs pluss skybrudd gjorde det helt greit å sitte rundt kjøkkenbordet inne. Der disket de fleste opp med egg og bacon, og annet hverdagspålegg egnet for voksne menns mager!

På med regndressen og ut på veien bar det! Vi skulle til Kragerø langs smale kystveier. Heldigvis gikk skybruddet over til tett yr, og før vi visste ordet av det, sto vi på tunet til onkel Hans Birger og tante Elin på Bjelland med hver vår kaffekopp og hjemmebakte kanelsnurr i hånda! Maken til gjestfrihet!
Bjørnar og Terje hadde blitt henta av Hans Birger tidlig på morgenkvisten, og karene hadde brukt formiddagen godt! På garasjegulvet lå et splitter nytt gassrør med forskriftsmessige hull! Fordelingen av oppgavene hadde vært som vanlig; Terje var konsulent og Bjørnar var slave! Nå blir det både lunsj og middag igjen! At de ble henta i bil var sikkert for at de hadde hørt på værmeldinga dagen før..

Vi andre koste oss med mer kaffe og kanelsnurrer mens vi beundret håndverket; og nåde den som skulle komme til å somle bort det røret igjen….

Etter hvert takket vi for kaffe og kanelsnurrer, og la ut på ferden som skulle ta oss til Kragerø gjennom Arendal og via Risør. Smale og svingete kystveier var en fryd å kjøre, selv om det ble litt bråhast med å svinge unna konteinerbiler, busser og en og annen traktor. Bekkene rant over veien enkelte plasser og det bød på overraskelser for flere. Holmen var etter eget utsagn nær vannplaning flere ganger, Anders traff et høl under vannskorpa, Pedersen påsto også at det hadde vært glatt så da valgte vi andre å tru på det også! Alle slapp fra det, til og med Svein som bremset i tide og utide for eldre damer som skulle over fotgjengerfelt! Men han var nære på å bli rent i senk av uoppmerksomme mopedister som lå hakk i hæl!
Helges forgasser fløt over, men heldigvis ikke av vann viste det seg..

I Risør valgte vi å ta den lille ferja over til Øysang, der flere smale veier ventet! Sola tittet fram under overfarten, og det ble varmt og klamt under regndressen. Tom klaget over klamhet på unevnelige steder, mens vi andre tok av oss habitten for å få luftet de unevnelige stedene!

De hvite Risørhusene speilet seg vakkert i vannet mens vi stevnet framover med mopedene på det nyoljede båtdekket – en fin blanding av totaktolje, saltvann og nylakkert skipsgulv setter spor i sarte mopedister. Hørte vi at noen nynnet på ”Skumværsvalsen?”

Lunsj ble tilberedt i det fri med sol. Helge renset forgasseren to ganger før han ble fornøyd, og han rakk så vidt ei skive med omelett før han måtte kaste seg på mopeden igjen.

Enda flere svingete veier førte oss fram til fergeleiet over til Kragerø. Til tross for stram vaier og fryktløs kjøring, rakk vi bare å se kjølvannet bak ferja. En kjapp titt på rutetabellen viste ei ventetid på et par timer til neste avgang, så vi klemte oss videre på moped rundt Kragerøfjorden. ”Det er jo tross alt mopedtur”, var det et ”klokt hode” som kom på! Ingen vits med denne båtkjøringa hele tida! Det kloke hodet viste seg å sitte på en ”bøper”, utrolig nok….! Det bør vel bli fredagsquiz utpå høsten, og da blir det anledning for flere til å få vist sin klokskap (blir mest turspørsmål og mopedrelatert kunnskap som blir etterspurt). ”Bøpefredag” med innlagt quiz, følg med!

Forbausende mange hadde fått med seg at vi skulle til Kragerø Sportell, og i løpet av en snau halvtime var alle på plass. Skiltingen var upåklagelig, veiene var fine, men allikevel er det ikke så lett for alle å orientere seg.

Mopedene som ble plassert i en haug foran inngangsdøra tiltrakk seg naturlig nok interesse fra onkel politi – som viste seg kun å være interessert i gamle mopeder, hadde slik redskap selv faktisk! Hyggelig at skattepengene våre kan gå til slike karer også; betalt vakt for å prate tull med bøpere og aurskoginger står det respekt av!

Vi fikk også visitt av Reidar Hansen og Småkubikk MC, og vi ble invitert på museumsbesøk dagen etter. Harethon hvem flere?)hadde lang fortrolig samtale om alt gammelt og verneverdig av motorredskaper i småkubikkskala.

Matlagingen foregikk under Vegars kyndige veiledning. Hjemmelaget hamburger etter Smedstuens vinneroppskrift ble knadd sammen av Anders og stekt på grillen. Bjørnar, Runar og Atle (med henda i lomma) bidro også til at maten ble utmerket!

Harald måtte som vanlig ut med stiften, og det er godt det ikke er timesbetalt for slik skruing. Tar ganske lang tid, men tålmodig det er’n!

Grillen fungerte utmerket selv om den veltet en gang under vekta av de mektige burgerne. Hver av dem veide minst 350 gram – ferdigstekt! At mopedtur ikke er slankekur selv om man skrangler av gårde timesvis på smale seter, ble ettertrykkelig bevist da det ble gaflet innpå kilosvis med grovkvernet kjøtt sammen med rikelige mengder øl og vin. Klokka 11 kom resepsjonisten ut og ba oss dra på byen eller gå å legge oss. Skulle være stille klokka 11! Vi ryddet lydig opp etter oss, og satte kurs for fredagskveld på pub i Kragerø sentrum. Utelivet var konsentrert om noen puber på bryggekanten, og etter litt famling havnet de fleste på ei kneipe der bartenderen velvillig spilte ønskekonsert med Eddie Meduza, Are & Odin og Vazelina (”Je åt opp rånan min”). I skikkelig Bøpeånd den puben, og vi brukte vel noen kroner….

Vi ble raskt oppmerksomme på noe/noen som veltet seg i et hjørne av lokalet, og undringen ble stor da møbelekspressen stakk fram hodet bak noe digert. Undringen gikk over til store glis da ekspressen utalte ”at det gjenge heilt fint”, og forsvant ut av lokalet til ubestemt sted i ubestemt ærend…

Plutselig blafret det voldsomt i lufta. Litt ”vind” som måtte ut etter den kraftige middagen? Neida, det hang et helikopter rett over oss. Ute på brygga var brannvesenet med dykkere og båter på plass. En person var visst savnet. Ingen av oss viste det seg, og ingen andre heller ifølge den mopedinteresserte lensmannen som fortsatt var på jobb. Det var visst vanlig å leite etter folk langs bryggekanten i helgene, heldigvis var det som oftest falsk alarm. Ingen hadde falt i sjøen.

Bøpere er i hvert fall glade for at vår lokale pub på Haga ligger langt unna vannkanten! Vår ustøe gange etter en lokal pubkveld hadde garantert ført til mange magaplask hvis evja hadde rent forbi! Kanskje noen til og med hadde tatt seg bryet med å leite litt etter oss, men det er ikke brått sikkert da! Hadde vel fått flyte i fred de fleste av oss….:)

Som vanlig var det ingen koordinert reising hjem fra byen, det var en og to i drosja og (også som vanlig), ble det diskusjon om hvordan man hadde kommet seg hjem. Det er blitt tradisjon!
Drosjene tok oss trygt tilbake til Sportellet, og det ble noen timer god søvn på de fleste.

________________________________________________________________________

 

4. dag – Lørdag 30/6: Kragerø - Horten.

.



Frokosten ble inntatt i spisesalen på Kragerø Sportell. Kaffe, nykokte egg og vanlig pålegg på brødskiva smakte godt, selv etter fredagskveldens monsterburgere! Vi sto ferdig pakka i 12 tida, og klare for ferden videre til Horten der vi skulle ha siste overnatting på turen,
Til og med Harald og Arnfinn sparket litt i grusen etter å komme seg av sted, mens vi ventet på å bli møtt av Reidar Hansen fra småkubikk-mc for museumsbesøk.

Vi kjørte etter hvert i samlet flokk til museet som viste seg å være i en kjellergarasje i et boligfelt. Der inne åpenbarte det seg en verden av gamle klenodier og samlegjenstander. Alt fra bensinpumper, mopeder, sykler, modeller av ulike slag. Alt var nennsomt satt sammen med stor iver og kjærlighet. Gamle pinups (ikke is…), modeller av lastebiler og busser, Morgan Kane bøker og tinnsoldater – skikkelige gutteting! Kaffe ble servert til alle mann, og vi avsluttet med å skrive i gjesteboka. Jommen fikk vi ikke følge et stykke videre på veien, av politifullmektig med italienske skilter og leder for småkubikk mc (Reidar Hansen) nesten til Langesund. Ved Valle stod det Hagafolk langs veien og vinket til oss, regner med at de var glade for at vi ikke stoppet. Lars Auli var på hytta, men stakk ned til hovedveien for å heie oss videre!
Verre var det at vi holdt på å bli overkjørt av løpske hester i veibanen! Store dyr redd for alt! Duringa fra mopedene fikk dem til sparke i alle retninger, og sprette over veien – godt at snarrådige Bråten var først og at det ikke kom biler i møte!

Lasse mistet boltene til drevet og framdriften stoppet og Tempon måtte på hengeren!

Per Willys nykomprimerte sylinder fikk hard medfart da han utfordret fartsgrensen på E18, i bratt nedoverbakke i 85 km/t (i 80 sona….) revnet sylinderen , og toppen satt klistret oppunder bensintanken! Gutten skvatt litt av det skarpe smellet, ellers var han ved godt mot!

Vi er så heldige å ha fått nye motorveier nedover Telemarkkysten, derfor kunne vi kjøre gamle E18 og over den gamle Brevikbrua, etter å ha vært en runde under brua først – også geleidet av Bråten! Vindstille overfart på brua førte oss trygt inn på fastlandet igjen og videre mot Horten.
Det ble en bråstopp i Larvik for å spise lunsj og det var mange sultne mopedister som hadde sitti lenge på setene, Bjørnar hadde utsatt lunsjen lenge for å komme et stykke på veien. Litt pølse og annen helsekost hadde folket dyttet i seg, for å stagge tarmtottene – men det smakte med mat!

På veien fra Larvik til Horten skjedde det ingenting, bortsett fra at veien snevret seg inn enkelte steder…

Lørdagskveldens måltid var entrecote – en halv kilo pr bøper – godt over dato og mørnet i tillegg! Smelta på tunga sammen med fløtegratinerte poteter, og rotstekte grønnsaker!

Bjørnar fikk tilbud om å bli stedfortreder for både den ene og den andre kjerringa – kara skulle bytte dem ut! Ikke alle som har like flinke kjerringer hjemme som oss (til å lage mat vel å merke…).

Holmen underholdt på gratis skvetter og eder og galle måtte ut; ”lærere, innvandrere, barneoppdragelse, arbeidsmoral, leie unger, NAV … alt fikk gjennomgå!

Det ble en rolig kveld – alle ventet på hjemturen dagen etter – det er greit å være klar for avreise!

________________________________________________________________________

5. dag – Søndag 27/6: Horten - himmat.
.



Fin frokost ble spist ved samlet langbord, for de som hadde stått opp. Noen hadde valgt å stå opp i ”otta”; Dag og Terje ristet liv i skipperen, og tok første ferja, mens vi andre måtte rydde opp etter lørdagens kulinariske opplevelse, og få alt stablet på følgebilen i høljregnet!

Yr meldte sol og det stemte ikke – regnet bøttet ned i strie strømmer, noen dro med en gang de var ferdige med ryddinga, mens andre tok det mer med ro. Ingen overraskende hendelse at siste moped-dag starter til forskjellige tider. Noen har mindre hjemlengsel enn andre, og  drøyer hjemturen så lenge som mulig. Ikke så mye å stå etter heller, med det regnværet! I Moss skulle det ifølge Yr også være sol, men det viste seg å være bare tøys så hjemturen ble en kald og våt fornøyelse for de fleste. Anders prøvde å varme henda på sylinderen, elgvottene var ikke egnet til timesvis i regnvær!

Det ble tre puljer hjem; Dag og Terje utgjorde fortroppen, og var hjemme på Haga før fuggeln feis! Den største gruppa dro kvart på 10, mens resten drøyde til kvart over ti før de satte kursen tvers over Oslofjorden med Bastøferja.

Vi avtalte å stoppe i Skjønnhaug, der våre veier delte seg. Aurskogingene dro hjem østover via Bjørkelangen, mens Hagagutta tok turen langs Øyeren, til Fetsund og hjem. Følgebilen skulle kjøre Øyeren, men ble raskt tilbakekalt for å assistere Lasse som nok engang hadde løsnet bakdrevet.

Håkon hadde hatt ei dårlig natt med magesjuke, og måtte kaste inn håndkleet. Per Willy skulle ta vare på hans ”plastikkhelvete” på hjemvei, en Yamaha DT. Han gikk naturlig nok fort lei av å kjøre noe som gikk jamnt og fint og som var godt å sitte på, så det var ikke annen råd enn å plassere japsen på hengeren, og sjåføren varmt og godt i følgebilen sammen med Vegar og Øivind.

Håkon var såpass sjaber at han måtte holde senga på hotellet, og vente på å bli plukket opp av familien som var på vei fra Sørlandet.

Bortsett fra at Harald hadde litt girtrøbbel som måtte fikses av han selv, og Lasses bakdrev, var det lite bryderi for følgebilen hjem. Både mopeder og menn kjente sikkert lukta av ”hjem”!

Det ble tid til å sjekke muligheter for neste års tur, Helgelandskysten - er det en mulighet mon tro? Per Willy var raskt online og sjekket kart, avstander, overnatting og flytider. Skulle være en mulighet å kjøre moped fra Bodø til Værnes (Trondheim) – veldig flott natur i hvert fall! Med så mange gode logistikk-kyndige personer skulle det ikke by på vansker i det hele tatt! Blir nok litt dyrere tur bare! Høstens diskusjoner på Bøpeonsdager og i andre fora vil avgjøre neste års tur!

Vel hjemme på Haga ble følgebilen tømt og vasket, og fryser og kjøleskap ble desinfisert med høytrykk og såpe! Mange møtte opp for å ta et siste tak, før det bar hjem til hverdagen…

Etterord

Årets tur hadde veldig mange fine strekninger med smale og svingete veier som egnet seg godt for mopedtur. Kan anbefales!
Etappen opp fra Lysebotn over Suleskar og gjennom Sirdalen var spesiell i strålende sol, med smal og kupert vei, mange svinger, grønne fjellvann og bergknatter – mye å fordøye for en østlending som er vant til bølgende åkerlandskap og skog!

Småveiene i Agder og langs Telemarkskysten var også veldig morsomme, og tvang de fleste til å tenke seg om før de la seg ned i svingene! Hva møter oss bak neste sving? En konteinerbil, et høl i veien, en bekk…? Nok av utfordringer, og plutselig dukket det opp idylliske småsteder som hadde vært verdige et stopp. Stopp ble det jo, men mest på bensinstasjoner for å fylle tanken.

Båtturen inn Lysefjorden til kr 300.- pr person var også en opplevelse! Voldsom natur med Prekestol, Kjerag og rosa basehopper som plutselig deiset i bakken rett ved båten. Guidingen innover fjorden var det ingenting å si på; skipperens finnmarkdialekt kunne ikke skjules i engelskversjonen av guidingen – veldig artig!

At kameratskapet fortsatt er bra etter 5 døgn på mopedsetet er vi sikre på! 26 karer på tur som er vant til å gjøre ting på sin måte borger jo for uoverenstemmelser, men de særegenhetene som vises er bare gøyale og gir oss mye å prate om etterpå! Faktisk har særegenhetene blitt tradisjon og kommer til å savnes; for eksempel at Harald havnet BAK følgebilen fra Evje etter at han hadde dratt av sted først, bør bli en klassiker!
Han tok igjen følgebilen i fin fart og med feiende vinking til måpende følgebilmannskap da bilen måtte ha et stopp for å stramme stroppene på hengeren! Hvor i all verden hadde han vært? Bør bli spørsmål på høstens fredagsquiz!

 Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

 

 

-

________________________________________________________________________

 


Deltakere Sørlandet 2012

Bjørnar Helle

Anders Myhre

Per Willy Janson

Øivind Svendsen

Svend-Erik Selvaag

Dag H Bråthen

Terje Bjørnstad

Bjarne Kjerstad

Dag Fredriksen

Atle Willersrud

Rune Kværnes

Kjetil Haug

Runar Gillberg

Vegard Engen

Harald Bogstad

Håkon Reitan

Morten Holmen

Lasse Hegler

Arne Harethon

Jon Strøm

Terje Harefallet

Pippen Tveiten

Helge Borgen

Tom Lyrstad

Arnfinn Bogstad

Geir Pedersen



Kart